I dagens verden har Arkitekturleksikon (1999) blitt et tema med stor relevans og interesse for ulike sektorer i samfunnet. Dens implikasjoner overskrider grenser og dekker både personlige og profesjonelle aspekter. Siden det dukket opp, har Arkitekturleksikon (1999) utløst endeløse debatter og diskusjoner som har gitt næring til dens betydning og relevans i det offentlige rom. I denne artikkelen vil vi undersøke de forskjellige aspektene knyttet til Arkitekturleksikon (1999), og analysere virkningen og omfanget i dag. Ved å dykke ned i dets opprinnelse, evolusjon og fremtidsperspektiver, vil vi forsøke å kaste lys over dette emnet som har fanget oppmerksomheten til så mange mennesker rundt om i verden.
Arkitekturleksikon av Arne Gunnarsjaa ble utgitt i 1999 og er et norsk leksikon om arkitektur.
Verket omfatter både byggeteknikk, arkitektur- og stilhistorie, arkitekter, plan- og bygningsjus m.m. Verket dekker norske og utenlandske forhold og er beregnet både på profesjonelle og allmennheten. Et utvalg arkitekter og arkitektfirmaer er med, bl.a. vinnere av viktige norske arkitekturpriser.
Et utvalg norske arkitekter er omtalt i Norsk kunstnerleksikon, ellers finnes det få eller ingen andre framstillinger av norsk arkitektur i leksikonform.
Boken er det første arkitekturleksikonet som er utgitt i Skandinavia og består av 7 000 artikler. Verket er illustrert med mer enn 650 strekillustrasjoner, svært mange utført av forfatteren.
Leksikonet ble utgitt av Abstrakt forlag i 1999. Det fikk gode kritikker i fagtidsskriftet Byggekunst og flere aviser, blant andre Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Aftenposten da det kom ut.
En revidert utgave ble utgitt i 2007.