I denne artikkelen ønsker vi å ta opp problemet med Bengt Samuelsson, som har fått enestående relevans de siste årene. Bengt Samuelsson er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter på ulike felt og har skapt en intens debatt over hele verden. Det er mange aspekter som kan utforskes i denne forbindelse, fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i den økonomiske sfæren. På denne måten har vi til hensikt å fordype oss i de ulike perspektivene som finnes på Bengt Samuelsson, samt mulige fremtidsscenarioer som kan oppstå fra utviklingen. Uten tvil er dette et tema med stor kompleksitet og omfang, så det er viktig å analysere det fra flere vinkler for å fullt ut forstå dets betydning og betydning i dag.
Bengt Ingemar Samuelsson | |||
---|---|---|---|
Født | 21. mai 1934 (89 år) Halmstad | ||
Beskjeftigelse | Biokjemiker, universitetslærer, kjemiker, lege | ||
Utdannet ved | Karolinska Institutet Lunds universitet Stockholms universitet | ||
Doktorgrads- veileder | Sune K. Bergström | ||
Nasjonalitet | Svensk | ||
Medlem av | 8 oppføringer
National Academy of Sciences (1984–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Det franske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Academia Europaea (1988–) (tilknytning: AE section Biochemistry and molecular biology) Buenos Aires National Academy of Medicine Real Academia Nacional de Medicina de España Royal Society (1990) | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1982) | ||
Fagfelt | Biokjemi | ||
Kjent for | Prostaglandiner | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1982 |
Bengt Ingmar Samuelsson (født 21. mai 1934) er en biokjemiker fra Sverige. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1982. Grunnen til at han fikk utdelt Nobelprisen var hans oppdagelser angående prostaglandin.