I dagens verden er Francesca Caccini et tema som blir mer og mer aktuelt. Enten i den personlige, profesjonelle eller sosiale sfæren, er Francesca Caccini til stede på en eller annen måte i folks daglige liv. Etter hvert som teknologien utvikler seg og samfunnet utvikler seg, blir Francesca Caccini et interessepunkt for å bedre forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Francesca Caccini, analysere dens innvirkning på ulike områder og tilby et bredere perspektiv på dette emnet som er så tilbakevendende i dag.
Francesca Caccini | |||
---|---|---|---|
Født | 18. sep. 1587 Firenze | ||
Død | 1640 Firenze | ||
Beskjeftigelse | Komponist, lyriker, lutenist, skribent, operasanger, musikklærer, skuespiller | ||
Embete | |||
Far | Giulio Caccini | ||
Mor | Lucia Caccini | ||
Søsken | Settimia Caccini | ||
Nasjonalitet | Storhertugdømmet Toscana | ||
Francesca Caccini («La Cecchina»; født 18. september 1587, død antagelig etter 1641) var en italiensk komponist, sanger, luttenist og musikklærer fra tidligbarokken.
Caccini var en av de mest innflytelsesrike kvinnelige komponistene i Europa mellom 1100-tallets (Hildegard von Bingen) og 1800-tallets komponister. Det antas at Caccinis sceneverk La liberazione di Ruggiero er den første italienske opera som ble oppført utenfor Italia.
Francesca Caccini ble født i Firenze, en av tidens viktigste kultursentra. Faren, komponisten og hoffmannen Giulio Caccini, ga datteren en solid utdannelse.
Hun opptrådte første gang som sanger i Jacopo Peris opera Euridice (ble oppført med enkelte partier hentet fra farens opera med samme navn) i Firenze år 1600.
På oppfordring av dronning Maria de' Medici gjorde familien Caccini en konsertreise til Henrik IV av Frankrikes hoff i Paris. Det femstemmige familieensemblet besto av foreldrene Giulio og Margherita, og søsknene Francesca, Settima og Pompeo. Underveis opptrådte de i Modena, Milano, Torino og Lyon. Den franske kongen ble så begeistret for Franscesca Caccinis sang at han tilbød henne en stilling ved hoffet, men storhertug Ferdinando de' Medici beordret familien tilbake til Firenze, der hun hadde en post ved hoffet fram til 1627.
I 1607 giftet hun seg med hoffmusikeren Giovanni Battista Signorini som hun fikk datteren Margherita med, født i 1622.
Ryet hennes økte og i 1614 var hun blitt hoffets best betalte musiker. I løpet av denne tiden utviklet hun også sine ferdigheter som komponist, og en skrev en god del musikk for Medici-hoffet, og etterhvert begynte hun også å skrive i den nye musikkformen opera.
Francesca skrev seksten operaer, av disse er bare La liberazione di Ruggiero bevart. Samlingen Il primo libro delle musiche (1618) med 36 stykker for solosang og sopran/bass-duetter med generalbass-akkompagnement er også bevart.