Lutt
I dagens verden er Lutt fortsatt et tema med stor betydning og relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien eller sin innflytelse på populærkulturen, fortsetter Lutt å skape interesse og debatt på ulike områder. Fra sin opprinnelse til sin utvikling over tid, har Lutt vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter fra ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og fasetter av Lutt, med sikte på å bedre forstå dens betydning og innvirkning i dagens verden.
.jpg)
Lutt (av arabisk العود, det vil si al-ʿūd som betyr «treet») er et klimpreinstrument med en pæreformet resonanskasse og gripbrett. Vanligvis omfatter begrepet i snever forstand europeisk lutt med opphav i arabisk korthalset oud.
I organologien brukes begrepet luttinstrumenter (Hornbostel-Sachs-nummer 321) i en mye videre forstand om alle klimpre- og strykeinstrumenter, unntatt harper og sitre.
Europeisk luttmusikk ble notert i ulike tabulatur-varianter.
Historikk
Navnet lutt kommer av arabisk العود, som betyr «treet» (fra «kvist», «pinne», «stav»). Opprinnelig var det myntet på trelokket til resonanskassa eller plekteret dersom det var av tre.
Instrumentet kom på 900-tallet fra det arabiske kulturområdet via maurerne i Spania, og spredte seg derfra videre utover i Europa. Lutten var et svært populært instrument i middelalderen og renessansen, men i seinbarokken var tilbakegangen markert. Barokkluttene var blitt så kompliserte at mange foretrakk de enklere barokkgitarene, og framfor alt var klaviaturinstrumentene nå på vei inn i velstående hushold.
Luttlignende instrumenter var antagelig de første der tonehøyden framkom ved forkorting av strengenes svingelengde.
Utforming
En lutt har flere strengepar («kor») som hver er stemt unisont eller i oktav. Chanterellen, det vil si det høyeste «koret», var vanligvis en enkeltstreng. Tidlig på 1500-tallet var lutten et relativt enkelt instrument med seks strengekor, men ble etter hvert mer komplisert, og i barokktiden fantes det varianter med opp til 13 kor. Dagens utøvere er derfor henvist til å velge blant et stort antall forskjellige instrumenter avhengig av musikk og periode.
Se også
Litteratur
- Rudolf Flotzinger: «Laute» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
- Rudolf Flotzinger: «Lautentabulatur» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
Eksterne lenker
- (en) Lutes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «DigitaltMuseum: Søk: 'lutt'».
- (de) Deutsche Lautengesellschaft
- (en) Arto Wikla
- (en) Wayne Cripps
