I dagens verden er Kongesangen en problemstilling som har fått stor aktualitet i samfunnet. Enten på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv, dens betydning for utviklingen av ulike områder eller dens innflytelse på kultur og underholdning, har Kongesangen blitt et interessepunkt for et bredt publikum. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kongesangen, fra opprinnelsen og utviklingen til dens innvirkning i dag. I tillegg skal vi analysere hvordan Kongesangen har satt sine spor på ulike områder og har blitt et fenomen verdt å undersøke i dybden.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Monarkiet i Norge |
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
Kongehuset |
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
Kongerekken |
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
Kongens boliger |
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
Andre familiemedlemmer |
«Norges Kongesang» er en hyllestsang til Norges konge. Den har samme melodi som den britiske kongesangen «God Save the King».
Thomas Overskou bearbeidet den engelske originalen til dansk «Gud skærm vor Konges Hus», og i 1841 kom Henrik Wergelands selvstendige gjendiktning «Gud signe Kongen vor». Den første offisielle norske Kongesangen ble skrevet av Nikolaj Fogtmann omkring 1800, «Gud, sign vor Konge god». Fogtmanns versjon sto i norske sangbøker fram til ca 1920. En bearbeidet og forenklet versjon av denne ble laget av Gustav Jensen til Landstads reviderte salmebok.
Henrik Wergeland skrev i 1841 sin egen tekst til sangen, som en hyllest til kong Carl Johan. Hans versjon åpner med «Gud signe Kongen vor, Gud ham bevare for, sygdom og død».
1
2